Casino.no

Kommer godt med. Å være smart er godt å ha med seg i pokeren òg. Du kan ha følelse for spillet også som kan veie opp for det, men har du begge deler – da kan du bli god.

Gudfaren del VI – Livet som pokerpensjonist

Artikkel er publisert: 2. Apr, 2013 kl. 14:39

DEL:

Thor er tilbake i Norge. For godt. Men om poker er lovlig eller ikke – det er ikke dermed sagt at han har lagt kortstokken på hylla. For hva gjør en pokerspiller når han har pensjonert seg? Han fortsetter selvsagt å spille poker!

– Det er her jeg hører hjemme og jeg kommer til å spille så lenge jeg greier det. Jeg føler meg ikke gammel, jeg føler meg ung sammen med unggutta. Og så har jeg lagt om spillestilen litt for å følge med på den nymotens som de holder på med. Såpass smart i pokeren er jeg.

Spiller flere kvelder i uken

En ting som ikke kan nevnes ofte nok er at alle bare har gode ord å si om Thor. Når man leser og hører noe om ham, så er det at han du er snill, omgjengelig og sosial – og det skussmålet får han fra begge sider av Atlanteren.

– Jammen det er jo hyggelig å høre.

– Er det personligheten eller er det tillært?

– Nei, jeg vet ikke. Jeg har vel aldri bråket for mye med noen. Jeg har vært hjelpsom og fått mye hjelp selv også. Jeg var den eneste pokerspilleren i Norge, så jeg ble jo venner med alle unggutta på 20-25 da jeg kom tilbake, vet du. Jeg ble ungdom igjen selv og ble med ut på nattklubb hver kveld, og de kom og hentet meg og ba meg med på middager. Der de skulle, ville de ha meg med. Jeg drakk mest, danset lengst og la meg sist, og det likte de.

Thor spiller fremdeles flere ganger i uken. Da jeg sier at det behøver jeg ikke skrive med tanke på diskresjon, blir han bestemt.

– Jo, det kan du skrive så mye du vil, for alle vet at det finnes mange klubber i Norge. De inviterer meg når de har noen store greier på gang, til forskjellige byer. Drammen er et eksempel. Og så var jeg i Kristiansand i sommer og fikk meg et par fisketurer også. Og så er det pokerkvelder i Oslo, og…

Han går heller ikke og kikker seg over skulderen.

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er det ingen som gjør. Det er ingen som er redd for dette her. Det er ingen som er redd for å bli tatt. Det er ingen som er redd for å få en liten bot. Det er jo så dumt… Alle vet hvor dumt dette er, bortsett fra de som styrer landet. Dette er bare godgutter omtrent, altså.

Men noen skjær i sjøen finnes det.

– Det finnes selvfølgelig sånne albanerklubber og lignende, men der går jo bare utlendinger, liksom. Som kanskje driver i litt andre miljøer også… Men det pokermiljøet i Norge er så rent som et miljø kan få blitt. Og så mye smart ungdom!

– Ja, som deg? Du ser talenter?

– Jeg mener, jeg blir helt overrasket mange ganger når jeg sitter der og hører på dem. Helt utrolig, altså. Å være smart er godt å ha med seg i pokeren òg. Du kan ha følelse for spillet også som kan veie opp for det, men har du begge deler – da kan du bli god.

Thor sier det mange unge norske spillere som er bedre enn ham. Selv synes jeg det er morsomt at det i det hele tatt finnes norske spillere – all den tid det fremdeles ikke er tillatt. Vi får takke for at vi fremdeles får lov å spille nettpoker.

– Og det er derfor de har blitt så gode – de har spilt like mange pokerhender som meg. Men jeg spiller jo også online. De har til og med online-VM.

Og så smeller det en aldri så liten bombe som mange kanskje ikke visste om.

Nybakt verdensmester som ble nominert til Poker Hall of Fame

– Jeg vant et WCOOP-VM i 2012, og det var i favorittspillet Seven card stud. Det viser seg også at jeg er nummer to overall i online poker-VM – at det er jeg som har cashet inn nest best av alle disse hundretusener av ungdommer. Og så er det én gammal gubbe inni der – og det er meg!

Nå kan vi altså føye til trippel verdensmester på CV-en hans.

Og apropos statistikker. Thor har spilt seg til pengepremie hele 46 ganger i WSOP. Med det er han på 18. plass gjennom tidene. Listen toppes av Phil Hellmuth med 79 cashinns.

Dette, samt to (tre!) VM-titler, to EM-titler og over 20 år i verdenstoppen gjorde at Thor i høst ble nominert til Poker Hall of Fame. Avgjørelsen har blitt tatt…

– Min beste venn i Amerika, Eric Drache – som inviterte meg over første gang, ble tatt inn. Og det var jeg så glad for. Det var ti nominasjoner og to som ble tatt inn. Den andre var Brian “Sailor” Roberts.

Thor er full av lovord om sin amerikanske kamerat.

– Eric er den som fortjente det mest av alle. Han er den som , ja – gjorde pokeren ren i Las Vegas og som kastet ut alle juksemakerne.

Kort om Eric: Han oppfant anten i poker, oppfant satelittpokeren, drev flere pokerrom i Las Vegas, begynte med kameraer, lagde regelbøker, og nå lager han TV-show som High Stakes Poker, Poker After Dark og Heads Up Championship.

– Jeg var ikke så interesserte i å komme med, men det var hyggelig å bli nominert, da.

– Men det hadde vel vært hyggelig å bli valgt inn også?

– Jo, jo. Men det kan komme siden også. Sannsynligvis kan jeg bli nominert igjen. Det blir ikke ti nye nominasjoner neste år, men jeg hadde hatt en del stemmer, hørte jeg. Så jeg var nok høyt oppe.

– En trivelig kar som er godt kjent og godt likt av alle.

– Pluss at det går på at jeg har vært med lenge, da. Og gjort det bra. Du må jo ha spilt high stakes sammen med de beste i verden, og det har jeg gjort i mange år. Og så har jeg gjort det veldig bra i turneringspoker – og ikke så bra i gambling.

Vi ler begge to. Thor ler hjertelig, men jeg tør ikke helt å slippe latteren løs.

Det er nemlig velkjent at han er spillegal, og selv om han kan le av seg selv føles det litt vanskelig å le av en mann som har stilt en såpass alvorlig diagnose på seg selv.

En spillegals bekjennelser

– Jeg har gått blakk mange, mange ganger. Men, for noen år tilbake var ikke det så vanskelig. Jeg hadde mange gode venner blant pokerspillere. Og de visste at jeg ville gå blakk på en eller annen gambling. De ga meg penger til å spille for dem, og så delte vi overskuddet. Og de fikk alltid penger. Jeg var jo stort sett god, så det var aldri noen problemer å gå blakk. Jeg kom alltid i gang igjen.

Thor forteller overraskende åpent og ærlig om sykdommen.

– Jeg kan gå på travbanen med 100.000 og ikke ha penger til siste løpet. Det bare går alt sammen. Alt som beveger seg har jeg spilt på. Nei – jeg har spilt på alt som kan spilles på. Så jeg har virkelig vært spillegal. Jeg kunne sikkert fått hjelp, men jeg har alltid tjent så mye penger på poker, så jeg har liksom aldri brydd meg om å ha penger.

I Amerika delte gjerne Snille-Thor pengene med noen som trengte det når han hadde fått en stor gevinst. Men hva skjedde når gevinstene uteble?

– Det kunne være sånn at jeg våknet opp på søndagen og ikke hadde noen penger og ikke visste hvor jeg skulle få tak i dem. Da kunne jeg begynne å skjelve litt fordi jeg ikke kunne spille på amerikanske fotballkamper og sånn… Så jada, det er en sykdom som jeg har hatt i alle år.

– Når merket du at du var spillegal?

– Første gang jeg gikk bakpå masse penger og ikke kunne stoppe å spille.

– Så det var ikke da du var syv år og solgte fisk?

– Neeei, det var det ikke. Det var i voksen alder – i 20-årene, tenker jeg. Jeg hadde alltid gått på travbanen og Øvrevoll og sånn, og det var liksom ting jeg greide meg litt på. Men casinospill er nok det jeg har tapt mest på, tenker jeg. Og om jeg hadde 100.000 dollar kunne jeg spille det på en fotballkamp. Jeg vant liksom aldri.

– Aldri? Noen ganger må du vel ha vunnet?

– Joda, det er klart jeg har vunnet, men… Det er jo sånn at du har 50 prosent sjanse og så tar de 10 prosent skatt, så når du taper 100.000 på én kamp flyr pengene fort.

Jeg tar meg i å tenke på hvor mye penger Thor kunne hatt om han hadde spart 10 prosent av hver gevinst han hadde tatt inn. Da kunne han sannsynligvis ha sett frem til en mer bekymringsfri pensjonisttilværelse. Men det ser ikke ut til å plage Thor nevneverdig så lenge han kan være sammen med og spille mot de han vokste opp med.

Lopper vennene – og gir pengene tilbake

For det er mange som søker tilbake til røttene når de trapper ned. Thor er intet unntakt, og det føles naturlig å spørre om noen i kameratflokken på Lilleaker prøvde eller valgte den samme veien som han.

– Nei, ikke valgte – men de har hatt poker som hobby. De elsker å spille den dag i dag. Jeg har bestevenner som jeg har spilt med i 50 år, som er forretningsfolk og stødige familiefedre. Og de elsker jo pokeren, da – som de alltid har gjort. Så vi arrangerer pokeraftener og sånn enda.

– Men er det ikke litt risikabelt å invitere deg med på et pokerlag? Lopper du vennene dine?

– Haha, absolutt! De får pengene igjen etterpå da, om de trenger det.

– OK?

– Det er jo ikke sånn, de er ganske gode de også. Det er veldig tilfeldig over en kveld om du skal tape eller vinne. Jeg er kanskje favoritt til å vinne i de fleste lag. Jeg kan tape mange kvelder etter hverandre, også. Det er i det lange løp du vinner – om du er god. De få timene som vi spiller på en kveld, er jeg favoritt til å vinne. Men tilfeldighetene avgjør at jeg kanskje ikke vinner hver gang.

Thor har rett: I det lange løp vinner de beste. Alltid. Men om du er best behøver ikke det å bety at du vinner. Det vet han alt om…

For hovedårsaken til at Thor har flyttet hjem er at han har fått kreft. Livet som spiller i verdens gamblinghovedstad er over. Han får kreftbehandling på Ullevaal, og i “god, gammal traddisjon” har den evige optimist blitt mentor for mange av sine medpasienter med samme sykdom.

Hvilke gjør man seg når man har fått en slik diagnose? Hvilke tanker gjør han seg om fremtiden? Angrer han på noe? Og hva synes han om at han ikke kommer til å spille i Las Vegas mer? Du vil garantert bli overrasket over svaret. Det kan du lese mer om Gudfaren del VII – The End.

Skrevet av: Sigbjørn Eliassen

Kommentarer

kommentarer