Casino.no

"Glemte" de å fortelle om stortaperne? Allerede i januar 2015 diskuterte Norsk Tipping utfordringen rundt at 2000-3000 spillere tapte for mye penger hos det statseide spillselskapet. Ingen tiltak er innført foreløpig. Nå kaller fagsjef hos Blåkors, Sten Magne Berglund, de utenlandske spillselskapene for uetiske.

“Glemte” de å fortelle om stortaperne?

Artikkel er publisert: 14. Apr, 2016 kl. 14:54

DEL:

Allerede i januar 2015 diskuterte Norsk Tipping utfordringen rundt at 2000-3000 spillere tapte for mye penger hos det statseide spillselskapet. Ingen tiltak er innført foreløpig. Nå kaller fagsjef hos Blåkors, Sten Magne Berglund, de utenlandske spillselskapene for uetiske.

Casino.no fortalte tidligere denne uken historien om møtereferatet Bergens Tidene fikk innsyn i fra Norsk Tipping. Dette skriver seg tilbake fra januar 2015.

http://www.casino.no/2016/norsk-tippings-stortapere-betaler-lunsjen/

I dette referatet fremgår det at et sted mellom 2000-3000 spillere hos Norsk Tipping taper  årlig et sted mellom 460-690 millioner kroner. Tiltak man vurderer er å innføre fastsatte tapsgrenser på inntil 15 000 kroner i måneden per spillerkort. Snaue 1,5 år etter at dette møtet fant sted, er enda ikke disse tiltakene innført hos monopolisten som fremstilles som den ansvarlige aktøren sammenlignet med de utenlandske spillselskapene.

Fagsjef i Blåkors Sten Magne Berglund rykket etter dette ut i samme avis og kaller de utenlandske spillselskapene for uetiske. Dette fordi Blåkors har mange pasienter eller problemspillere knyttet opp mot poker og nettcasino. Videre i samme intervju uttaler Berglund at de samme pasientene opplever å bli kontaktet av spillselskapene med bonuser og tilbud om “gratis” spill mens de er under behandling – og har sperret sine kontoer hos de aktuelle spillselskapene.

Det faktum at Blåkors er pro-Norsk Tipping er selvsagt et underkommunisert moment i dette intervjuet, men samtidig er det et faktum at statsmonopolisten Norsk Tipping i 2001 hadde syv spill. 15 år senere har de 132 pengespill å tilby sine kunder.

Med andre ord lite nytt å tilføre debatten om pengespill og lisens, som politikerne skal konkludere i en stortingsmelding før jul.

ROFUS

Denne uken ble også pengespill et tema i spørretimen på Stortinget. Der reiste representanter fra Sv, Sp, Ap, KrF og Venstre spørsmål rundt spillpolitikken. I tillegg ble Actis sin siste rapport, levert av advokatfirmaet Hjort, brukt som alibi for å fremskynde prosessen rundt stortingsmeldingen.

Den leser du alt om her:

http://www.casino.no/2016/vil-ta-ut-ambassadorer-og-norske-pr-byra/

Argumentasjonen i denne rapporten og hos en rekke av stortingspolitikerne, er altså at en del land i Europa har innført Ip-blokkering av utenlandske spillselskap. Det de ikke forteller noe om, er at flere av de samme landene har innført et lisensregime, der Ip-blokkering er en konsekvens av å ikke ha betalt for å få utdelt en lisens i det aktuelle landet.

Tidligere i år skrev casino.no om ROFUS:

http://www.casino.no/2016/hvem-er-rofus/

Et register der man kan eksludere seg fra alle utenlandske spillselskap. Dette kortet er foreløpig ikke trekt fram hos politikerene.

I nevnte spørretime svarte kulturminister Linda Hofstad Helleland avventende, og henviste til de gjeldende forutsetninger for spillpolitikkdebatten. Hun viste til at det vil komme en stortingsmelding før jul, og at alle partier vil få anledning til å spille inn argument i anledning denne.

I tillegg parerte hun det Sten Magne Berglund kommer med i intervjuet med Bergens Tidene med at tallet på spilleavhengige var på vei ned og hadde vært det en god stund.

Tilbake til advokatfirmaet Hjort sin rapport og utgangspunktet. Norsk Tipping har i dag samarbeidsavtaler med de fleste store norske mediehus. Dette er kommisjonæravtaler og annonsøravtaler i mange-millioner klassen. Om Norsk Tipping har 2000-3000 problemspillere (spilleavhengige) – kan da norske mediehus straffes på linje med utenlandske spillselskap sine norske ambassadører?

Alkohol og spill

Om man omsetter dette “stammespråket” til alkoholpoltikken som er sammenlignbar under norske forhold, blir det litt der det er greit å drikke seg full på pub A, men ikke på pub B.

Tidligere så har ComeOns Hans Martin Nakkim dratt en tydelig parallell fra alkohol til spillbransjen.

I 2010 svarte han følgende i et intervju med Hegnar.no:

– Norsk Tipping er blant de fire bedriftene som bruker mest penger på annonsering i Norge allerede. Markedsføringen er aggressiv, og her må de trykke enda hardere til. Det blir som å gi gass og bremse samtidig. Norsk Tipping er et aggressivt markedsførende selskap og jeg mener derfor at monopolet er modent for å oppløses. Om Norsk Tipping hadde hatt Vinmonopolets nøkterne markedsføringsfaktor, hadde saken vært en helt annen, fyrer Nakkim løs

På det tidspunktet brukte Norsk Tipping nesten 149 millioner kroner på ren reklame i. I tillegg kom diverse kostnader forbundet med å drive spillportalen, kostnader til spillkortene, markedskonsulenter, reklamemateriell, TV-produksjoner etc. Tilsammen utgjorde de markedsrelaterte kostnadene i Norsk Tipping tilsammen mer enn 760 millioner kroner – i 2010.

I 2016 er Norsk Tipping den største annonsøren.

De siste år har norske politikker oppfordret folk til å spille hos Norsk Tipping for at norsk idrett skal få mest mulig overføringer. I disse “du får ikke se hva vi bruker spillemidlene til”-tider, er det interessant å se fire år tilbake i tid. Allerede da trakk breddefotballforeningens leder Gunn Heidi Henriksen paralleller til om det var rett å blande idrett og spill.

–  Det blir helt feil av en kulturminister å melde at folk skal bruke mer penger på spill for at breddeidretten og frivilligheten skal få større overføringer fra spillemidlene. Tenk om alkoholavgiften hadde finansiert idretten, og vi skulle bedt folk å drikke mer, for at staten skulle fått inn mer penger til idretten, sa da tidligere Ap-politiker, Gunn Heidi Henriksen, til hegnar.no

Rolf Hansen/post@casino.no

Kommentarer

kommentarer